Det er 40 verk av 24 kunstnere fra Tromsø og omegn som er valgt ut, og teknikkene spenner fra maleri, akvarell, tegning, foto, tekstil og skulptur. At kunsten er noe mer enn installasjoner og konseptkunst, mer enn aktivisme og identitetspolitikk var en rød tråd i talen til hovedkurator og prosjektleder Kristin Josefine Solstad ved åpningen. Klassiske uttrykk og teknikker er også en del av samtidskunsten, uten at det legger noen hindringer eller føringer på verkenes møte med publikum.

Ida Rørvik, daglig leder for Tromsø Sentrum AS, stod for den offisielle åpningen. Hennes budskap var at kunst og kultur er essensielt for et levende bysentrum, og hvordan man kan trekke veksler på hverandre og støtte hverandres ideer og prosjekter.

Utstillingen står til 28. november, se alle verkene digitalt på sidene til Kunstsentralen Nord.
Avisa Nordlys var til stede på åpningen (krever abonnement).

Mine to verk i utstillingen er akrylmaleriene "San Augustin" og "Black Night White Cat".

Selv har jeg benyttet KI til å forbedre tekster, brukt som søkeverktøy der Google ikke når helt fram, men bildeverktøyet har jeg bare så vidt lekt meg med, som forsøk på skissering, og det med varierende resultater for å si det mildt. Kjent er anomalien med bilder av mennesker med seks fingre på hver hånd, eller bilder så generiske at alle og enhver kan se at noe ikke stemmer.

Så jeg tenkte å snu på flisa; hva ville KI kunne si om min kunst?

​Kan KI tolke bilder, og hva blir «output»?
Jeg brukte Chat UiT og lastet opp foto av maleriet «The Dream» (akryl på lerret, 75x75 cm., 2024).

​Dette ble analysen til KI, ordrett sitert:

Dette bildet, med tittelen "The Dream", har en drømmende og symbolsk kvalitet. Det ser ut til å være et maleri eller illustrasjon som kombinerer figurativ kunst med abstrakte elementer. Her er noen observasjoner:

1. Motiv:
 Bildet viser en kvinne i en hvit kjole som står med ryggen til betrakteren. Hun holder en veske og ser ut til å være på vei inn i en mystisk, drømmeaktig verden.
Kvinnen gir en følelse av introspeksjon eller reise, kanskje både fysisk og mentalt.

​2. Fargepalett:
Fargene er dominert av blåtoner, som gir en rolig, men mystisk stemning.
Gule og gylne sirkler i bildet kan symbolisere lys, håp eller en slags åndelig oppvåkning.

3. Symbolikk:
De abstrakte sirklene og mønstrene rundt kvinnen kan representere drømmer, tanker eller en annen dimensjon. Den uklare bakgrunnen gir en følelse av noe udefinert, som om kvinnen beveger seg inn i det ukjente.

4. Tekstur og stil:
Maleriet har en teksturert overflate, som gir det en håndlaget følelse.
Stilen er en blanding av figurativ kunst og abstrakt ekspresjonisme.

5. Stemning:
Bildet formidler en følelse av undring, refleksjon og kanskje en søken etter noe større.
Dette kunstverket kan tolkes på mange måter, avhengig av betrakterens perspektiv. Det inviterer til refleksjon og gir rom for personlig tolkning.

Min input og kommentarer til KI sin output:

Analysen til KI er ganske så presis, først og fremst ved å ordlegge og beskrive verket på en måte som jeg absolutt ikke hadde som utgangspunkt da jeg startet å jobbe intuitivt på lerretet. Som kunstner vil man alltid ta et steg eller tre tilbake – underveis i prosessen – og analysere hva man har gjort så langt, fra mikro til makro, fra detaljene til helheten.
​Alle kreative prosesser fordrer at man går inn i en boble, og blir der til arbeidet – ut av det blå – snakker tilbake til en.

Spesielt vil jeg fremheve punkt 4: at Maleriet har en teksturert overflate, som gir det en håndlaget følelse. Stilen er en blanding av figurativ kunst og abstrakt ekspresjonisme.
Det er helt PRESIST formulert, både i forhold til utførelse (malt/pensler/manuelt) og ikke minst i forhold til stiluttrykk.

Vel blåst KI for denne gangen, er spent på fremtiden …vennlig hilsen K(A)I 

Tromsøutstillingen er et sideprosjekt til Kunstsentralen Nord, og prosjektgruppen for TU er: kurator Kristin Josefine Solstad, co-kurator Kai Mørk Mortensen og Jan Iversen (material ansvarlig), Eva Skulgam og Hanne Synnøve Nilsen. Sammen gjorde vi utvelgelse av innsendte arbeider for TU24 i juni, antatte kunstnere er fra/eller har tilhørighet til Tromsø og omegn (tilgrensende kommuner). Solstad har kuratert utstillingen, en omfattende jobb der alle verkene skulle finne sin plass i galleriet.

Åpningen 30. oktober i Kulturhuset gikk over all forventning: det var tett med publikum, det var tett mellom dialoger og omvisninger. Gledelig var det å kunne observere at så mange av de antatte kunstnerne hadde kunnet funnet veien til åpningen. Kristin holdt åpningstale som kurator, ønsket publikum velkommen, berettet om visjonen til KU og presenterte gruppa og kunstnerne. Deretter ble det et lyrisk innslag av poet Morten Wintervold før kultursjef i Tromsø Kommune, Pål Jentoft Johnsen, foretok den offisielle åpningen med sine betraktninger om hva kunst og kultur betyr for en befolkning, for folk og for det enkelte mennesket.

Selv deltar jeg med to verk; "Lundenes rike" (digitaltrykk #3 av 10, innrammet) og maleriet "Together".
Du kan se alle verk i den digitale katalogen hos Kunstsentralen Nord, og dit kan også spørsmål om kjøp samt forespørsler om omvisning rettes.

Åpningstider: se Kulturhusets sider, eller følg Facebook-siden til Kunstsentralen Nord.

Tromsøutstillingen 2024 er støttet av Samfunnsløftet, Odd Berg gruppen, Tromsø Kommune og Kulturhuset i Tromsø i tillegg til Kunstsentralen Nord.

​Noen bilder fra åpningen, alle foto av Isabel Mortensen:
​

Tromsøutstillingen 2023 åpnet sist tirsdag

Dette er en pilot, der prosjektgruppa har bestått av følgende fem kunstnere: kurator Kristin Josefine Solstad, co-kurator Kai Mørk Mortensen, medarbeidere Jan Iversen, Hanne Synnøve Nilsen og Martha Sofie Simonsen.

Tromsø Kommunes kultursjef Pål Jentoft Johnsen åpnet utstillingen i Kulturhuset for et publikum på over 300, og allerede under åpningskvelden ble et maleri solgt.

Utstillingen står til 26. november, og følgende kunstnere deltar:
Thor Erdahl, Kari Nordheim, Hans Ragnar Mathisen, Myriam Borst, Karolina Miszczuk, Bernt Snorre Johansen, Jenny Marie Johnsen, Randi Sørensen, Erik Smith Meyer, Agata Sulikowska, Siri Skogstad Berntsen, Synvis Glinn Nordin, Berit Bjørseth, Rudi Caeyers, Anna-Britt Arntsen, Ingebjørg Lavoll, Hanne Synnøve Nilsen, Kai Mørk Mortensen, Kristin Josefine Solstad, Eva Skulgam, Kenneth Skulbru, Jan Iversen og Martha Sofie Simonsen.

Åpningstider for resten av utstillingsperioden:
Lør 4. nov: 1200-2100
Søn 5. nov: 1000-2100
Man 6. nov: 1000-2100
Tir 7. nov: 1300-2100
Ons 8. nov: 1000-1500
Tor 9.nov: 1000-2100
Fre 10.nov: 0900-1500
Lør 11.nov: 1200-1600
Søn 12. nov: Stengt
Man 13. nov: 1400-2100
Tir 14. nov: 1500-2100
Ons 15.nov: 1000-1500
Tor 16.nov: 1000-2100
Fre 17.nov: 1000-2100
Lør 18. nov: 1200-2100
Søn 19.nov: stengt
Man 20. nov: stengt
Tir 21. nov: 1000-2000
Ons 22.nov: 1000-1500
Tor 23. nov: 1000-2200
Fre 24.nov: 1000-2100
Lør 25.nov: 1200-2100
Søn 26. nov: stengt​

Du kan også se alle verkene i den digitale katalogen her:
Tromsøutstillingen 2023 – KunstSentralenNord (kunstsentralennordsolstad.no)

​NFUK sin årlige utstilling vises i år hos Galleri Jessheim, Ullensaker Kunstforening.
Som alltid er det en juryert utstilling, med to jurymedlemmer fra NBK og en fra NFUK.
NFUK er en landsdekkende kunstorganisasjon med medlemmer fra hele landet.

Jeg fikk antatt et verk; "Våken Drøm"/"Lucid Dream", akryl på lerret, 80 x 60 cm.
​Utstillingen åpner lørdag 3. juni kl. 1400, og står til 18. juni.

Rutger Hauer som replikanten Roy Batty i filmen "Blade Runner"
Foto: The Verge

​We are the robots

Men hva er kunstig intelligens?
Ifølge Store Norske Leksikon er det «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.» I dette inngår såkalt maskinlæring.
Tilsynelatende, javel? Når jeg ser hva algoritmene til Facebook eller andre SoMe serverer meg i feeden, virker det helt klart som det er en plan bak dette. Og jeg er slettes ikke sikker på om jeg liker den planen, eller om jeg på noen måte kan kontrollere dette.

Hvis vi går tilbake til kulturfeltet og science fiction verdenen, operer man her ofte med tre kategorier:
Roboter, kyborger og androider.

Roboter kjenner vi fra mange tiår tilbake, hos så vel japanske som tyske bilfabrikker der roboter både setter sammen deler og lakkerer biler på samlebåndet. Begrepet robot kommer fra tsjekkisk; robotnik, ‘arbeider’, ‘slave (smak litt på den). Men dette er som programmerte bokser som bare skal utføre en automatisert, konkret handling – ikke noe slinger i valsen der i gården. Og når du på 70-tallet satt der med en Casio eller HP kalkulator med lysende grønt display og lot denne gjøre enkle utregninger istedenfor å ty til penn, papir og gammel hoderegning fra barneskolen – da tok du KI i bruk – men det var tross alt du som hadde kontroll over både variabler og input.

Kyborger er mer som hybrider av menneske og maskindeler, et billedlig eksempel her er kunstige armer for mennesker som har gjennomgått amputasjoner. Nevrale nettverk og samhandling mellom menneskehjernen og digitale ressurser er et innovasjonsområde der vi vel også bare så vidt har sett begynnelsen. Det finnes folk som har fått implementert kamera i hodet som gir nye fargeinntrykk direkte inn i hjernen. Kanskje blir det en dag i fremtiden slutt på at det finnes blinde.

Androider er definert som kunstige mennesker eller roboter som virker overbevisende humanoide (både i fysisk utseende og oppførsel), og her er de fire replikantene på rømmen i «Blade Runner»; Roy, Pris, Leon og Zhora gode eksempler. Her kan det være nærliggende å filosofere over en sammenligning med de fire apostlene fra Bibelen, men den tråden overlater jeg til andre å forfølge.

Å konstruere androider er kanskje det som er mest sci-fi i dag, men man skal ikke undervurdere den kombinerte kraften av menneskets urdrifter og innovasjon: i USA finnes det i dag «bordeller» der man kan bestille en «hyggestund» med humanoider i kroppsstørrelse, med kunstig hud og attributter så nært mulig det levende som det er mulig å lage, og som ikke minst kan holde gående en dialog – til en viss utstrekning da. Pris, spilt av Daryl Hannah, hadde en slik rolle i «Blade Runner». Det er samme regla om igjen: det er sexindustrien som er mest innovativ; som populariserte internett, introduserte nettbetaling og videostrømming, og tok skrittet videre (unnskyld for assosiasjonen her) med nye muligheter innen VR – virtual reality.

Men hvor stor forskjell er det egentlig mellom menneskesjelen og kunstig intelligens?
Vi blir født til denne verdenen med et sett DNA, og ellers blir livet bestemt av miljøet: foreldres bidrag til oppdragelsen, samhandling med eventuelle søsken, skolegang, venner, partnere..
Er ikke dette en form for programmering?

Hvor mye fri vilje har vi egentlig til disposisjon?
Elektronika-pionerene i tyske Kraftwerk setter fingeren nettopp på dette med låtene Die Mensch-Maschine/The Man-Machine, og ikke minst The Robots. Man kan lese det som «WE are the robots», altså det er vi mennesker som er slavene - de programmerte - ikke maskinene.

The ghost in the machine
​
Overskriften her er også hentet fra kulturen, som tittel på bandet The Police sitt album fra 1981 og Arthur Koestlers roman fra 1967.
Så vi har kommet til det nivået i 2023 at KI skriver skolestiler med ChatGPT, at ny musikk laget av KI kan dukke opp hos Spotify, at KI kan genere dikt – og billedkunst.

Hva gjør vi med dette, og hvordan skal vi forholde oss til det?
For over 20 år siden startet jeg med å lage digital kunst, i Norge var det vel stort sett bare Marianne Heske bortsett fra meg som drev med dette. Var ikke fritt for at det ble like mange spørsmålstegn som utropstegn, nivået av skepsis var høyt. «Åja, du bruker datamaskinen, det kan vel alle gjøre..»
Jeg pleide å konfrontere kritikerne ved å spørre om de eide en PC?
«Ja selvfølgelig.»
Og du har kanskje Word installert?
«Joda, har det.»
Så fint, da kan du jo bli forfatter?
Pleide å bli stille etter det…..

Kunsthistorien rommer mange hendelser der ny teknologi har blitt tatt i bruk av kunstnere. En av mine store forbilder, David Hockney, har skrevet bok om hvordan kunstnere i renessansen tok i bruk optiske hjelpemidler blant annet for å få perspektivet på plass. Og Andy Warhol fikk mye pepper for å ta en industriell fremstilling, silketrykket, i bruk for å skape bilder. Og det var så sent som på 60-tallet.

Slik ser jeg ser det, er problemstillingen todelt slik det har vært i århundrer, og uavhengig av teknologi:
Å skape en idé og å gjennomføre det håndverksmessig.

​Er det ikke semantisk sett en merksnodig sammenheng her: vi snakker om KUNST og KUNSTig?
Finnes det egentlig noen objektiv virkelighet? Nei!
Et hvert individs virkelighetsoppfatning er rett fram subjektivt, og dypest sett betinget av individets programmering, samt individets plassering i tid og rom.

Jeg frykter ikke KI, frykter ikke at noen skapende utøvere skal bli arbeidsledige på bekostning av maskinene, men jeg kan la meg irritere grenseløst av støyen dette vil medføre – irritasjonen går da på publikums manglende evne til å differensiere mht. utførelse.
Her vil jeg tro jeg har mange allierte innen alle kulturfelt, det være seg musikk eller billedkunst.
Kanskje vi må investere mer tid på formidling, og faktisk fortelle hva det innebærer å gjennomføre et kunstverk fysisk fra idé til ferdigstillelse.

Jeg har så vidt testet bruk av KI til å lage bilder, med et simpelt program kalt DALL-E.
Input fra meg var: «en astronaut som rir på en enhjørning i en ørken foran en turkisfarget himmel».
​
Dette ble resultatet:

Det er jo mer enn tydelig at KI her baserer seg på eksisterende billedmateriale, hentet fra nettet.
Resultatet er greit nok, men ikke mer enn det. Det sies at de siste fem årene har produsert mer skriftlig innhold – også tilgjengelig på nettet – enn de foregående 2000 årene samlet.

Hvis det er noe som skulle bekymre meg når det gjelder kunstig intelligens, så er det at KI over det hele blir matet med algoritmer som innebærer kansellering, og dermed innskrenkning av ytringsfriheten – her må vi alle være på vakt!

Det ville jo heller ikke være bra om en type Skynet – kjent fra «Terminator»-filmene – skulle ta over kontrollen på rattet, men føler at nattesøvnen ikke er truet når en innovatør som Elon Musk – som jo er i frontlinjen for utvikling av KI – samtidig advarer mot alle mulige konsekvenser om det skulle nå så langt. Så lenge menneskeheten vil ha adgang til den røde, store «Avbryt»-knappen burde vi være sikre.

Jeg har for øvrig også nevnt vår digitale tilstedeværelse i mitt credo:
​
Kai Mørk Mortensen | NFUK
Vår verden er ikke bare åndelig og materialistisk, men også digital. En konstant strøm av informasjon, digitale biter av nuller og ettall. Det som ikke er og det som er, unnfangelse og død.  Strekkoder er ikke bare produkter, det er oss på reise rundt på kloden.

Og når det gjelder oss kunstnere og kulturutøvere; «We will be back!»

Mer plukk fra interweben der KI har skapt oppmerksomhet:

Deltaker brukte KI til å vinne Sony World Photo Award, men fraskrev seg premien:
Sony World Photography Award 2023: Winner refuses award after revealing AI creation - BBC News

Peter Gabriel inviterer KI-skapere til å lage nye musikkvideoer basert på hans musikk:
DiffuseTogether AI video contest launches today - PeterGabriel.com
​

Det startet høsten 2007 med tusjtegning etter skisse, deretter digitalisert og modifisert med digital tegning i Photoshop. Etter hvert kom det flere og flere oppdrag, motivene skulle være i farger, og samtidig med at antallet turgåere økte – og tidsfristene dermed ble kortere og kortere - så måtte jeg vri hodet til en mer effektiv tilnærming til hvordan skape et gjenkjennelig – dog abstrahert - motiv i en skala bare litt større enn et stort frimerke.

Ti på Topp startet for min del i 2006. Opp syv topper, kruset i boks, og jeg kontaktet utvalget for å tilby min tilnærming til å tegne motivet året etter.

Så høsten 2007 gikk jeg i gang med Tromsø og Harstad, etter en lang og god samtale med leder hos Bedriftsidretten Troms og Finnmark, Kjell Søreide. Litt fram og tilbake rundt teknikk og – bokstavelig talt – rammene som gjaldt, så fant vi en felles forståelse, og en slags plattform for hvordan motivene skulle være. Med årene har vi lært hverandre å kjenne og vet hva som er mulig å gjøre, hva som fungerer best i et lite format.
​
En stor takk til Kjell og utvalgene for et utmerket samarbeid gjennom årene!

​Fra 2010 kom også Lenvik (i dag Senja) med, og fra 2011 skulle motivene være i farger. Etter hvert som Hedmark/Oppland kom med som oppdragsgivere, måtte jeg også forholde meg til deres ønsker, der turmålene skilte seg kraftig ut fra den barske naturen i Troms – for å si det mildt. Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Elverum har jo et helt annet landskap. Fra 2016 valgte imidlertid Hedmark/Oppland en annen form for premiering, så fra da igjen var det kun Troms jeg måtte konsentrere meg om.
​
Så slik foregår det: når sesongen nærmer seg slutten, sender utvalgene via Kjell hvilke motiv som skal være på kruset, og et knippe bilder jeg kan velge blant – og noen ganger må kombineres for å få det beste uttrykket for turmålet. Jeg sender så et forslag til utsnitt og synsvinkel, innenfor designmalen, til alle.

​Når det er OK, starter tegningen som jeg fullt og helt har gjort digitalt i Photoshop de siste årene.

Her er de 60 turmålene jeg har tegnet gjennom årene:

2007 – Tromsø: Lakstinden, Harstad: Horntindan
2008 – Tromsø: Tromtinden, Harstad: Litjehornet
2009 – Tromsø: Gråtinden, Harstad: Blåfjellet
2010 – Tromsø: Tverrfjellet, Harstad: Treppedalsfjellet, Lenvik: Segla
2011 (nå i farger) – Tromsø: Blåtinden, Harstad: Keipen, Lenvik: Sultinden
2012 – Tromsø: Stålhovet, Harstad: Vetefjellet, Lenvik: Keipen, Elverum:                   Flotsberget, Gjøvik: Fogdehytta
2013 – Tromsø: 1000-meteren, Harstad: Kveøya, Lenvik: Gammelvetten,
             Elverum: Gjefsåsen, Gjøvik: Odnesberget, Hamar: Tjuvholmen
2014 – Tromsø: Nonsbu & Nonstinden, Harstad: Storlitinden, Lenvik:
             Skinnkollen, Elverum: Pers Plass,
             Elverum vinter: Tårnet, Gjøvik: Lauvhøgda, Hamar: Steinfjellhytta,
             Lillehammer: Fåberg Kultursti
2015 – Tromsø: Tromsdalstinden, Harstad: Lågdalsvatnan, Lenvik:
             Varden, Elverum: Christianfjeld festning, Elverum vinter:
            Skallberget, Gjøvik: Brynstadberget Biri, Hamar: Fiskehytta Jessnes,
            Lillehammer: Nevelfjell
2016 – Tromsø: Middagsaksla, Harstad: Musvatnet, Lenvik: Grytetippen
2017 – Tromsø: Stortinden, Harstad: Storbakkan, Lenvik: Barden
2018 – Tromsø: Trevardetoppen, Harstad: Hinnstein, Lenvik: Gammen
2019 – Tromsø: Sherpatrappa, Harstad: Svellen, Lenvik: Tortenlikollen
2020 – Tromsø: Soria Moria fortopp, Harstad: Nontuva, Senja:
              Hellandsneset
2021 – Tromsø: Borgen, Harstad: Kvitnesveten, Senja: Ånderdalen
2022 – Tromsø: Finnheimfjellet, Harstad: Vilgesvarre, Senja: Glæret

Noen favoritter?
Det er vanskelig å velge, men var veldig fornøyd med at Tromsø-utvalget valgte Tromsdalstinden i 2015, i anledning av at det var 10. gang med TpT i Tromsø. Selveste byfjellet, Kongen i området, som jeg også har solgt som maleri tre ganger tidligere – i forskjellige uttrykk.

​
​Og apropos, jeg falt umiddelbart for Senjas valg av Hellandsneset i 2020, maritimt orientert som jeg er, med fyrlykten i fokus. Bare måtte male det motivet også basert på TpT-tegningen, ble populært for å si det mildt.​

​Her er årets motiver; Tromsø - Harstad - Senja:

​​Nå går det mot mørketid og vinter, men det er bare å se fram til nok en sesong utendørs i verdens fineste turområde:
Troms fylke - ingen over, ingen ved siden.

-Så jeg satte meg ned med skisseblokka og presenterte et forslag for UiT.
«Du er her/You are here», kjent for alle som har beveget seg rundt i storbyer rundt om i verden og sett skilt med forklaringer om hvor du befinner deg. Enn så lenge er Jorden det eneste hjemmet for menneskeheten, det er her vi er, bor, puster og lever. Da den dedikerte veggen hadde en viss høyde, var tanken et vertikalt verk sett fra jordas kjerne oppover til stjerna.

Det ble gitt klarsignal fra UiT, og i april 2022 startet jeg arbeidet, i slutten av august var verket montert på veggen i nye Naturfagbygget. I tre deler som akryl på lerret, noe jobbet i lag, men mest jobbet hver for seg, til sammen 200 x 375 cm. i høydeformat.

Å forstå Jorden og alle prosessene som foregår på innsiden og utsiden kan være overveldende nok for enhver som skjenker en tanke i den retningen, her vi vandrer rundt på planeten som klumper av stjernestøv.

Stor takk til:
- Ledelsen ved Institutt for geovitenskap som støttet konseptet.
- UiT Norges arktiske universitet for positiv innstilling og innkjøp.
- Laboratoriet til IG som lot meg få disponere et tilstrekkelig stort rom til   å arbeide på Stakkevollvegen 25 i helgene og utover svært sene kvelder.
- Og ikke minst; Oliver og Erny fra snekkerteamet ved UiT som gjorde en suveren jobb ved oppheng av verket!
​
----------------------------------------------------------------
​«If you want to make an apple pie from scratch,
​then you must first invent the Universe”
 - Carl Sagan, astrofysiker (1934-1996) 
----------------------------------------------------------------
 (Klikk på bildene nedenfor for å se i større format)                                         

Vi åpner Nordlysfestivalutstillingen «Nord/Sør/Øst» på Kulturhuset i Tromsø 29. januar kl. 1700! Med med utstiller Kristin Josefine Solstad!
Utstillingen åpnes av festivalens styreleder eller direktør, avhengig av smittesituasjonen.
Vi følger smitteverntiltakene og det kan bare være 30 gjester under åpningsseremonien kl. 1700. Først til mølla prinsippet gjelder, MEN fra kl. 1730 kan utstillingen besøkes av alle, men husk munnbind. Åpningstider for øvrig:

31. jan. 1300-2200
01. feb. 1300-2200
02. feb. 1000-2200
03. feb. 1000-2200
04. feb. 1000-2200
05. feb. 1000-2200
06. feb. 1000-2200
Man. 07. feb. stengt
08. feb. 1500-2200
09. feb. 1000-2200
10. feb. 1000-2200
11. feb. 1000-1300

Kontakt gjerne KunstsentralenNord Solstad på mobil 99034512 om du ønsker privat visning, eventuelt ønsker å kjøpe eller vite mer om utstillingen. Velkommen!

 De to foregående trykkene, "Mimes brønn" (2010) og "Bivrost" (2016) er begge signerte og nummererte i et opplag på 100.
"Iduns gyldne epler" er i et opplag på 200:

I norrøn mytologi er Idun fruktbarhetsgudinnen som er gift med dikterguden Brage. Hun vokter et skrin med livgivende, gyldne epler som gudene er avhengig av for å oppnå evig ungdom og evig liv. Ved en anledning klarer den svikefulle Loke å lure Idun og eplene ut av gudeheimen Åsgård og til Jotunheimen, noe som fører til at gudene begynner å eldes. Men Loke blir truet til å hente henne og eplene tilbake, og forkledd i Frøyas falkeham klarer han dette ved å forvandle henne til en nøtt han kan fly med i klørne, og etter å ha blitt jaget av jotnen Tjatse i ørneham i en vill flukt gjennom lufta. Gudene i Åsgård har igjen fått evig liv.

Som i norrøn mytologi, er eplet i mange kulturer et symbol for kunnskap: eplet på kunnskapens tre i bibelen, IT-selskapet Apple – og historien om Newton og det fallende eplet, og forståelsen av gravitasjon. Einstein tok dette videre i sin relativitetsteori: romtid, gravitasjonsbølger, sorte hull – og hendelseshorisonten, på en måte tilbake til en forståelse av en tid som stopper opp.

In English:

In Norse mythology, Idun is the fertility goddess married to Brage, the god of poetry. She is the keeper of a casket containing vivifying, golden apples that the gods depend on to keep them with eternal youth and eternal life. On one occasion, the deceitful Loke manages to fool Idun, her apples out of Åsgård (home of the gods), and to Jotunheimen, which causes the gods to start aging. However, Loke is being threatened to bring Idun and the apples back. Disguised in Frøya’s falcon feather cloak, he succeeds the mission by transforming Idun to a nut and flies away with her in the claws, after having being chased in the air by the giant Tjatse in an eagle feather cloak. The gods of Åsgård have again attained eternal life.

​As in Norse mythology, the apple is a symbol of knowledge and wisdom in many cultures: the apple from the tree of knowledge in the bible, the tech company Apple – and the story of Newton and the falling apple, the understanding of gravity. Einstein took it further on with his theory of relativity: space-time, gravitational waves, black holes – and the event horizon, sort of back to an understanding of time that stops. 

Utstillingen er i regi av Kunstsentralen Nord v/Kristin J. Solstad, og du vil finne fem av mine malerier blant mye spennende interiør hos Senab
Eikeland Tromsø.

​Kan kunst være interiør, og kan interiør noen ganger bli ren kunst?
Historien viser at det er flytende grenser mellom definisjonen av kunst, kunsthåndverk og håndverk - så kan man si at noen ganger er man ikke i tvil om hva som er hva, eller hvem laget hva....

​Velkommen innom for en kikk hos Senab Eikeland Tromsø.
Alle maleriene er i format 60 x 80 cm., ferdig innrammet for salg:
"Elg i solnedgang"
"Midnattsolens land"
"Rein lykke"
"Hval blå"
"Øyenstikkere"

Kjøpere kan henvende seg til Kunstsentralen Nord.

(PS: merk at elg i solnedgang er trendy nå..)

Juryleder Thomas Wilhelmsen tolker "Migratory Bird":

Gjennom de siste tre årene har Kunstsentralen Nord samarbeidet med 16 kunstnere med nordnorsk tilhørighet – i form av utstillinger og utsmykninger - deriblant undertegnede. Nå kommer katalogen «Visuell kunst i nord, i verden» hvor det vises utvalgte arbeider av disse kunstnerne. «Hva er kunst, hva er så spesielt med kunsten fra nord, hva er det kunst, fortellingen i form og farge, som ord ikke kan formidle?»

Katalogen er på norsk og engelsk. Visit Tromsø i Havneterminalen vil distribuere katalogen fra 27. mars. Jeg er representert med tre verk: «Box of Secrets», «Whale Blue» og «Aurora Borealis». Av disse er sistnevnte solgt pr. nå.

Hør innslag om katalogen med Kunstsentralen Nords Kristin J. Solstad med programleder Morten Kræmer på NRK Troms tidligere denne uken.

Sammen med Agata Magdalena Sulikowska  og Elind Rui Lone Blix stiller jeg ut under Nordlysfestivalen 2019, under arrangementet som heter Nordlysfestivalutstillingen.

Tittel på utstillingen er "Urban Movement", og er som tidligere år kuratert av KunstSentralen Nord v/Kristin Josefine Solstad. 

Fra programbeskrivelsen:
"I år rettes fokus på kunstnere som «ser på verden» fra et urbant miljø. Det være seg «natur» eller kultur i bymiljø. Bevegelser i fra det urbane liv i arktis er fellesnevneren for årets utstilling. Utstillerne bor og virker fra Tromsø. Kunstnerne har ulik formell bakgrunn for sitt kunstnerskap.
Kai Mørk Mortensen (f. 1967) har virket som fotograf og grafiker i en årrekke, og er en autodidakt maler som er tilknyttet Norsk Forening for Uavhengige Kunstnere (NFUK).
Denne foreningen er «søsterorganisasjon» til franske Société des Artistes Indépendants som vår kjære Edvard Munch var tilknyttet til fra 1903.
Agata Magdalena Sulikowska (f. 1982) er utdannet fra Academy of Fine Arts Wladyslaw Strzeminski in Lodz, the Faculty of Visual Education Academy (Polen), og ellers gått i lære hos ulike mestre. Sulikowska som er tilknyttet Nordnorske Billedkunstnere (NNBK).
Siste utstiller i år er Elind Rui Lone Blix (f. 1984).
​Blix avsluttet sin Bachelorgrad ved Tromsø Academy of Contemporary Art våren 2018, og holder nå på med sin master på samme akademi.
Vi stiller ut malerier med og uten moderne teknologi, og med en overraskende vri."

Utstillingen åpner i Kulturhuset i Tromsø 25. januar kl. 2030.

I forbindelse med UiT - Norges arktiske universitet sitt
50-årsjubileum, holder Galleri Nord en jubileumsutstilling med
​foto som viser dagens forskningsaktivitet ved universitetet.

Utstillingen er juryert, og jeg deltar med fire foto, to fra et tokt til Hornsund, Svalbard, og to fra en ekskursjon til Vannøya. 

Bildetekstene - fra øverst til venstre i bildet ovenfor:

Salen
En gang i tiden stod havet mye høyere enn i dag, og kunne over lang tid erodere denne formasjonen av bergarten dioritt. Så sank havnivået, og landskapet kunne avduke denne skulpturen – Salen på Vannøya.

Vannøya
Gammelt fjell, ny kunnskap. Geologistudenter må ut i felt for å få en full forståelse av faget, og Vannøya sammen med de andre øyene på «yttersida» er interessante områder for å studere prosesser gjennom svært lange tidsepoker av Jordens historie.

​Hornsund 01 og Hornsund 02
Stille oktoberdag i Hornsund, Spitsbergen – men under vannflaten gjemmer havbunnen på hemmeligheter om klimaet gjennom tusener av år.
Forskningsskipet sender sine prøvetakere ned i sedimentene, og vel tilbake i laboratoriet starter det møysommelige arbeidet med å pusle sammen bitene for en større forståelse av fortidens klima.

Juryen har bestått av følgende personer:
Ingun Mæhlum – studerte ved OsloMet, fotojournalistikk, freelance fotograf/fotojournalist, eget firma – Fotodama AS og styreleder i Agalaus Forlag AS, hvor hun også har publisert egne bøker. Tidligere jobbet for Dagbladet. Mottatt flere priser for sitt arbeid.

Hilde Eilertsen Sletvold – kunstner/akvarellmaler, gründer, eier og daglig leder Galleri NORD, et galleri med lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Hilde har hatt flere separatutstillinger, høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse.

Jørn Berger Nyvoll – ansatt ved UiT, kommunikasjons-avdelingen, fotograf og video-redigerer. Har jobbet for TV Tromsø og TVProdusenten, jobber med hele produksjonsprosessen, fra ide til produkt, oppdrag for en rekke bedrifter.

Ingeborg Høvik – ansatt ved UiT, Institutt for språk og kultur, førsteamanuensis, nå ass. professor i kunsthistorie, jobbet med fotografiske representasjoner av arktiske urfolk i sitt postdoktorprosjekt, vært besøksforsker ved Grønlands nasjonalmuseum og flere andre institusjoner.

Utstillingen står til 14. oktober.

Basert på egne foto fra California, ønsket kunden et maleri basert på inntrykkene fra delstaten. Seks ulike motiver satt sammen til et bilde, med et stilisert geologisk stereonett som et element som binder sammen motivet.

På Naturfagbygget i Tromsø, hos Institutt for geovitenskap (UiT), er nå syv av mine foto fra øyene på yttersida av Troms kommet opp på veggen i det kombinerte møte/pauserommet.

Fotografiene, som er tatt de siste årene på Ringvassøya, Kvaløya, Vannøya og Nordkvaløya, er printet på lerret med dyp blindramme i størrelsen 40 x 60 cm. Dyp blindramme er ikke tilfeldig valgt; i tillegg til at dybden gir en skulpturell effekt, er det montert vatt bak lerretet. Dette for å minimere støy i rommet, som var påtrengende når det var mange til stede i rommet.

Så gjenstår det å se hvor stor effekten av støydempingen blir, i det minste speiler bildene noe av det spennende, geologiske mangfoldet som finnes på øyene utenfor Tromsø, blant annet med noe av det eldste vi finner av fjell i Norge. Geologi er studier i felt, og med forskere og studenter fra mer enn 20 nasjoner på instituttet, kan kanskje bildene også inspirere til flere ekskursjoner ut i øyriket, når kolleger møtes over lunsjen.

Til slutt måtte jeg bare døpe prosjektet "Mountain Islands".