Tromsøutstillingen 2023 åpnet sist tirsdag
Dette er en pilot, der prosjektgruppa har bestått av følgende fem kunstnere: kurator Kristin Josefine Solstad, co-kurator Kai Mørk Mortensen, medarbeidere Jan Iversen, Hanne Synnøve Nilsen og Martha Sofie Simonsen. Tromsø Kommunes kultursjef Pål Jentoft Johnsen åpnet utstillingen i Kulturhuset for et publikum på over 300, og allerede under åpningskvelden ble et maleri solgt. Utstillingen står til 26. november, og følgende kunstnere deltar: Thor Erdahl, Kari Nordheim, Hans Ragnar Mathisen, Myriam Borst, Karolina Miszczuk, Bernt Snorre Johansen, Jenny Marie Johnsen, Randi Sørensen, Erik Smith Meyer, Agata Sulikowska, Siri Skogstad Berntsen, Synvis Glinn Nordin, Berit Bjørseth, Rudi Caeyers, Anna-Britt Arntsen, Ingebjørg Lavoll, Hanne Synnøve Nilsen, Kai Mørk Mortensen, Kristin Josefine Solstad, Eva Skulgam, Kenneth Skulbru, Jan Iversen og Martha Sofie Simonsen. Åpningstider for resten av utstillingsperioden: Lør 4. nov: 1200-2100 Søn 5. nov: 1000-2100 Man 6. nov: 1000-2100 Tir 7. nov: 1300-2100 Ons 8. nov: 1000-1500 Tor 9.nov: 1000-2100 Fre 10.nov: 0900-1500 Lør 11.nov: 1200-1600 Søn 12. nov: Stengt Man 13. nov: 1400-2100 Tir 14. nov: 1500-2100 Ons 15.nov: 1000-1500 Tor 16.nov: 1000-2100 Fre 17.nov: 1000-2100 Lør 18. nov: 1200-2100 Søn 19.nov: stengt Man 20. nov: stengt Tir 21. nov: 1000-2000 Ons 22.nov: 1000-1500 Tor 23. nov: 1000-2200 Fre 24.nov: 1000-2100 Lør 25.nov: 1200-2100 Søn 26. nov: stengt Du kan også se alle verkene i den digitale katalogen her: Tromsøutstillingen 2023 – KunstSentralenNord (kunstsentralennordsolstad.no)
0 Comments
NFUK sin årlige utstilling vises i år hos Galleri Jessheim, Ullensaker Kunstforening. Som alltid er det en juryert utstilling, med to jurymedlemmer fra NBK og en fra NFUK. NFUK er en landsdekkende kunstorganisasjon med medlemmer fra hele landet. Jeg fikk antatt et verk; "Våken Drøm"/"Lucid Dream", akryl på lerret, 80 x 60 cm. Utstillingen åpner lørdag 3. juni kl. 1400, og står til 18. juni. “I've seen things you people wouldn't believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears in rain. Time to die.” Sitatet ovenfor tilhører skuespiller Rutger Hauer sin replikk i avslutningsscenen som replikant/android Roy Batty i sci-fi klassikeren «Blade Runner» av Ridley Scott (1982), basert på romanen «Do androids dream of electric sheep?» av forfatteren Philip K. Dick. Filmen skulle i tiår fremover sette standarden rundt kunstig intelligens – KI - i filmformatet. I tillegg definerte filmen det som kalles cyber punk: avansert teknologi ikledd skitne remedier og handlinger som ofte finner sted i dystopiske, urbane megabyer. Men hverken skulderen til stjernebildet Orion eller Tannhäuser er i umiddelbar rekkevidde for menneskeheten, flerfoldige lysår unna. Så hvordan kunne replikanten Batty ha et levende minne om dette? Her kommer vi inn til filmens kjerne; planting av kunstige minner i kunstig intelligens. «Du er hva du har blitt … vel, født med/programmert med». Batty stakkars, han fikk på et stadium en åpenbaring om sin tilblivelse, og overtrådte grensene for å kreve mer fra sin Skaper. Filmen Blade Runner parallellforskjøv forholdet Gud-menneske til Menneske-maskin. Rutger Hauer som replikanten Roy Batty i filmen "Blade Runner" Foto: The Verge We are the robots Men hva er kunstig intelligens? Ifølge Store Norske Leksikon er det «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.» I dette inngår såkalt maskinlæring. Tilsynelatende, javel? Når jeg ser hva algoritmene til Facebook eller andre SoMe serverer meg i feeden, virker det helt klart som det er en plan bak dette. Og jeg er slettes ikke sikker på om jeg liker den planen, eller om jeg på noen måte kan kontrollere dette. Hvis vi går tilbake til kulturfeltet og science fiction verdenen, operer man her ofte med tre kategorier: Roboter, kyborger og androider. Roboter kjenner vi fra mange tiår tilbake, hos så vel japanske som tyske bilfabrikker der roboter både setter sammen deler og lakkerer biler på samlebåndet. Begrepet robot kommer fra tsjekkisk; robotnik, ‘arbeider’, ‘slave (smak litt på den). Men dette er som programmerte bokser som bare skal utføre en automatisert, konkret handling – ikke noe slinger i valsen der i gården. Og når du på 70-tallet satt der med en Casio eller HP kalkulator med lysende grønt display og lot denne gjøre enkle utregninger istedenfor å ty til penn, papir og gammel hoderegning fra barneskolen – da tok du KI i bruk – men det var tross alt du som hadde kontroll over både variabler og input. Kyborger er mer som hybrider av menneske og maskindeler, et billedlig eksempel her er kunstige armer for mennesker som har gjennomgått amputasjoner. Nevrale nettverk og samhandling mellom menneskehjernen og digitale ressurser er et innovasjonsområde der vi vel også bare så vidt har sett begynnelsen. Det finnes folk som har fått implementert kamera i hodet som gir nye fargeinntrykk direkte inn i hjernen. Kanskje blir det en dag i fremtiden slutt på at det finnes blinde. Androider er definert som kunstige mennesker eller roboter som virker overbevisende humanoide (både i fysisk utseende og oppførsel), og her er de fire replikantene på rømmen i «Blade Runner»; Roy, Pris, Leon og Zhora gode eksempler. Her kan det være nærliggende å filosofere over en sammenligning med de fire apostlene fra Bibelen, men den tråden overlater jeg til andre å forfølge. Å konstruere androider er kanskje det som er mest sci-fi i dag, men man skal ikke undervurdere den kombinerte kraften av menneskets urdrifter og innovasjon: i USA finnes det i dag «bordeller» der man kan bestille en «hyggestund» med humanoider i kroppsstørrelse, med kunstig hud og attributter så nært mulig det levende som det er mulig å lage, og som ikke minst kan holde gående en dialog – til en viss utstrekning da. Pris, spilt av Daryl Hannah, hadde en slik rolle i «Blade Runner». Det er samme regla om igjen: det er sexindustrien som er mest innovativ; som populariserte internett, introduserte nettbetaling og videostrømming, og tok skrittet videre (unnskyld for assosiasjonen her) med nye muligheter innen VR – virtual reality. Men hvor stor forskjell er det egentlig mellom menneskesjelen og kunstig intelligens? Vi blir født til denne verdenen med et sett DNA, og ellers blir livet bestemt av miljøet: foreldres bidrag til oppdragelsen, samhandling med eventuelle søsken, skolegang, venner, partnere.. Er ikke dette en form for programmering? Hvor mye fri vilje har vi egentlig til disposisjon? Elektronika-pionerene i tyske Kraftwerk setter fingeren nettopp på dette med låtene Die Mensch-Maschine/The Man-Machine, og ikke minst The Robots. Man kan lese det som «WE are the robots», altså det er vi mennesker som er slavene - de programmerte - ikke maskinene. The ghost in the machine Overskriften her er også hentet fra kulturen, som tittel på bandet The Police sitt album fra 1981 og Arthur Koestlers roman fra 1967. Så vi har kommet til det nivået i 2023 at KI skriver skolestiler med ChatGPT, at ny musikk laget av KI kan dukke opp hos Spotify, at KI kan genere dikt – og billedkunst. Hva gjør vi med dette, og hvordan skal vi forholde oss til det? For over 20 år siden startet jeg med å lage digital kunst, i Norge var det vel stort sett bare Marianne Heske bortsett fra meg som drev med dette. Var ikke fritt for at det ble like mange spørsmålstegn som utropstegn, nivået av skepsis var høyt. «Åja, du bruker datamaskinen, det kan vel alle gjøre..» Jeg pleide å konfrontere kritikerne ved å spørre om de eide en PC? «Ja selvfølgelig.» Og du har kanskje Word installert? «Joda, har det.» Så fint, da kan du jo bli forfatter? Pleide å bli stille etter det….. Kunsthistorien rommer mange hendelser der ny teknologi har blitt tatt i bruk av kunstnere. En av mine store forbilder, David Hockney, har skrevet bok om hvordan kunstnere i renessansen tok i bruk optiske hjelpemidler blant annet for å få perspektivet på plass. Og Andy Warhol fikk mye pepper for å ta en industriell fremstilling, silketrykket, i bruk for å skape bilder. Og det var så sent som på 60-tallet. Slik ser jeg ser det, er problemstillingen todelt slik det har vært i århundrer, og uavhengig av teknologi: Å skape en idé og å gjennomføre det håndverksmessig. Er det ikke semantisk sett en merksnodig sammenheng her: vi snakker om KUNST og KUNSTig? Finnes det egentlig noen objektiv virkelighet? Nei! Et hvert individs virkelighetsoppfatning er rett fram subjektivt, og dypest sett betinget av individets programmering, samt individets plassering i tid og rom. Jeg frykter ikke KI, frykter ikke at noen skapende utøvere skal bli arbeidsledige på bekostning av maskinene, men jeg kan la meg irritere grenseløst av støyen dette vil medføre – irritasjonen går da på publikums manglende evne til å differensiere mht. utførelse. Her vil jeg tro jeg har mange allierte innen alle kulturfelt, det være seg musikk eller billedkunst. Kanskje vi må investere mer tid på formidling, og faktisk fortelle hva det innebærer å gjennomføre et kunstverk fysisk fra idé til ferdigstillelse. Jeg har så vidt testet bruk av KI til å lage bilder, med et simpelt program kalt DALL-E. Input fra meg var: «en astronaut som rir på en enhjørning i en ørken foran en turkisfarget himmel». Dette ble resultatet: Det er jo mer enn tydelig at KI her baserer seg på eksisterende billedmateriale, hentet fra nettet. Resultatet er greit nok, men ikke mer enn det. Det sies at de siste fem årene har produsert mer skriftlig innhold – også tilgjengelig på nettet – enn de foregående 2000 årene samlet. Hvis det er noe som skulle bekymre meg når det gjelder kunstig intelligens, så er det at KI over det hele blir matet med algoritmer som innebærer kansellering, og dermed innskrenkning av ytringsfriheten – her må vi alle være på vakt! Det ville jo heller ikke være bra om en type Skynet – kjent fra «Terminator»-filmene – skulle ta over kontrollen på rattet, men føler at nattesøvnen ikke er truet når en innovatør som Elon Musk – som jo er i frontlinjen for utvikling av KI – samtidig advarer mot alle mulige konsekvenser om det skulle nå så langt. Så lenge menneskeheten vil ha adgang til den røde, store «Avbryt»-knappen burde vi være sikre. Jeg har for øvrig også nevnt vår digitale tilstedeværelse i mitt credo: Kai Mørk Mortensen | NFUK Vår verden er ikke bare åndelig og materialistisk, men også digital. En konstant strøm av informasjon, digitale biter av nuller og ettall. Det som ikke er og det som er, unnfangelse og død. Strekkoder er ikke bare produkter, det er oss på reise rundt på kloden. Og når det gjelder oss kunstnere og kulturutøvere; «We will be back!» Mer plukk fra interweben der KI har skapt oppmerksomhet: Deltaker brukte KI til å vinne Sony World Photo Award, men fraskrev seg premien: Sony World Photography Award 2023: Winner refuses award after revealing AI creation - BBC News Peter Gabriel inviterer KI-skapere til å lage nye musikkvideoer basert på hans musikk: DiffuseTogether AI video contest launches today - PeterGabriel.com Arnold Schwarzenegger, The Terminator
Foto: Pinterest Det startet høsten 2007 med tusjtegning etter skisse, deretter digitalisert og modifisert med digital tegning i Photoshop. Etter hvert kom det flere og flere oppdrag, motivene skulle være i farger, og samtidig med at antallet turgåere økte – og tidsfristene dermed ble kortere og kortere - så måtte jeg vri hodet til en mer effektiv tilnærming til hvordan skape et gjenkjennelig – dog abstrahert - motiv i en skala bare litt større enn et stort frimerke. Ti på Topp startet for min del i 2006. Opp syv topper, kruset i boks, og jeg kontaktet utvalget for å tilby min tilnærming til å tegne motivet året etter. Så høsten 2007 gikk jeg i gang med Tromsø og Harstad, etter en lang og god samtale med leder hos Bedriftsidretten Troms og Finnmark, Kjell Søreide. Litt fram og tilbake rundt teknikk og – bokstavelig talt – rammene som gjaldt, så fant vi en felles forståelse, og en slags plattform for hvordan motivene skulle være. Med årene har vi lært hverandre å kjenne og vet hva som er mulig å gjøre, hva som fungerer best i et lite format. En stor takk til Kjell og utvalgene for et utmerket samarbeid gjennom årene! Fra 2010 kom også Lenvik (i dag Senja) med, og fra 2011 skulle motivene være i farger. Etter hvert som Hedmark/Oppland kom med som oppdragsgivere, måtte jeg også forholde meg til deres ønsker, der turmålene skilte seg kraftig ut fra den barske naturen i Troms – for å si det mildt. Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Elverum har jo et helt annet landskap. Fra 2016 valgte imidlertid Hedmark/Oppland en annen form for premiering, så fra da igjen var det kun Troms jeg måtte konsentrere meg om. Så slik foregår det: når sesongen nærmer seg slutten, sender utvalgene via Kjell hvilke motiv som skal være på kruset, og et knippe bilder jeg kan velge blant – og noen ganger må kombineres for å få det beste uttrykket for turmålet. Jeg sender så et forslag til utsnitt og synsvinkel, innenfor designmalen, til alle. Når det er OK, starter tegningen som jeg fullt og helt har gjort digitalt i Photoshop de siste årene. Her er de 60 turmålene jeg har tegnet gjennom årene: 2007 – Tromsø: Lakstinden, Harstad: Horntindan 2008 – Tromsø: Tromtinden, Harstad: Litjehornet 2009 – Tromsø: Gråtinden, Harstad: Blåfjellet 2010 – Tromsø: Tverrfjellet, Harstad: Treppedalsfjellet, Lenvik: Segla 2011 (nå i farger) – Tromsø: Blåtinden, Harstad: Keipen, Lenvik: Sultinden 2012 – Tromsø: Stålhovet, Harstad: Vetefjellet, Lenvik: Keipen, Elverum: Flotsberget, Gjøvik: Fogdehytta 2013 – Tromsø: 1000-meteren, Harstad: Kveøya, Lenvik: Gammelvetten, Elverum: Gjefsåsen, Gjøvik: Odnesberget, Hamar: Tjuvholmen 2014 – Tromsø: Nonsbu & Nonstinden, Harstad: Storlitinden, Lenvik: Skinnkollen, Elverum: Pers Plass, Elverum vinter: Tårnet, Gjøvik: Lauvhøgda, Hamar: Steinfjellhytta, Lillehammer: Fåberg Kultursti 2015 – Tromsø: Tromsdalstinden, Harstad: Lågdalsvatnan, Lenvik: Varden, Elverum: Christianfjeld festning, Elverum vinter: Skallberget, Gjøvik: Brynstadberget Biri, Hamar: Fiskehytta Jessnes, Lillehammer: Nevelfjell 2016 – Tromsø: Middagsaksla, Harstad: Musvatnet, Lenvik: Grytetippen 2017 – Tromsø: Stortinden, Harstad: Storbakkan, Lenvik: Barden 2018 – Tromsø: Trevardetoppen, Harstad: Hinnstein, Lenvik: Gammen 2019 – Tromsø: Sherpatrappa, Harstad: Svellen, Lenvik: Tortenlikollen 2020 – Tromsø: Soria Moria fortopp, Harstad: Nontuva, Senja: Hellandsneset 2021 – Tromsø: Borgen, Harstad: Kvitnesveten, Senja: Ånderdalen 2022 – Tromsø: Finnheimfjellet, Harstad: Vilgesvarre, Senja: Glæret Noen favoritter? Det er vanskelig å velge, men var veldig fornøyd med at Tromsø-utvalget valgte Tromsdalstinden i 2015, i anledning av at det var 10. gang med TpT i Tromsø. Selveste byfjellet, Kongen i området, som jeg også har solgt som maleri tre ganger tidligere – i forskjellige uttrykk. Og apropos, jeg falt umiddelbart for Senjas valg av Hellandsneset i 2020, maritimt orientert som jeg er, med fyrlykten i fokus. Bare måtte male det motivet også basert på TpT-tegningen, ble populært for å si det mildt. Her er årets motiver; Tromsø - Harstad - Senja: Alle disse toppene, alle disse krusene, alle disse høydemetrene. Nå går det mot mørketid og vinter, men det er bare å se fram til nok en sesong utendørs i verdens fineste turområde:
Troms fylke - ingen over, ingen ved siden. Prosessen med mitt hittil største, i fysiske mål, kunstverk startet ved at Institutt for geovitenskap flyttet midlertidig ut fra Naturfagbygget – tidligere kjent som Gjennomgangsbygget – fordi bygget skulle gjennomgå en totalrenovering. Dette er faktisk det eldste bygget på campus som UiT, daværende hetende Universitetet i Tromsø, bygde i sin tid. Det har siden 1974 huset instituttene for biologi og geologi – både i lag - og hver for seg. -Så jeg satte meg ned med skisseblokka og presenterte et forslag for UiT.
«Du er her/You are here», kjent for alle som har beveget seg rundt i storbyer rundt om i verden og sett skilt med forklaringer om hvor du befinner deg. Enn så lenge er Jorden det eneste hjemmet for menneskeheten, det er her vi er, bor, puster og lever. Da den dedikerte veggen hadde en viss høyde, var tanken et vertikalt verk sett fra jordas kjerne oppover til stjerna. Det ble gitt klarsignal fra UiT, og i april 2022 startet jeg arbeidet, i slutten av august var verket montert på veggen i nye Naturfagbygget. I tre deler som akryl på lerret, noe jobbet i lag, men mest jobbet hver for seg, til sammen 200 x 375 cm. i høydeformat. Å forstå Jorden og alle prosessene som foregår på innsiden og utsiden kan være overveldende nok for enhver som skjenker en tanke i den retningen, her vi vandrer rundt på planeten som klumper av stjernestøv. Stor takk til: - Ledelsen ved Institutt for geovitenskap som støttet konseptet. - UiT Norges arktiske universitet for positiv innstilling og innkjøp. - Laboratoriet til IG som lot meg få disponere et tilstrekkelig stort rom til å arbeide på Stakkevollvegen 25 i helgene og utover svært sene kvelder. - Og ikke minst; Oliver og Erny fra snekkerteamet ved UiT som gjorde en suveren jobb ved oppheng av verket! ---------------------------------------------------------------- «If you want to make an apple pie from scratch, then you must first invent the Universe” - Carl Sagan, astrofysiker (1934-1996) ---------------------------------------------------------------- (Klikk på bildene nedenfor for å se i større format) Høytrykks grafikk i flere farger:
Når man jobber med linotrykk der basisfargen skal være sort, men skal ha et lite felt med annen farge – da kan det virke både uøkonomisk og tidkrevende å bruke en hel linoplate til dette – mesteparten skal jo skrelles bort. Så jeg gjorde et eksperiment med å kombinere lino med balsatre. Skar ut et stykke 2 mm balsa (den er lett å skjære i) med tapetkniv for det feltet jeg skulle ha den andre fargen, og skar litt igjen i balsastykket med linoknivene. Merket av både linoplaten og balsastykket på en papp-plate for å få det i register, og brettet maskeringstape fungerte utmerket som midlertidig dobbeltsidig tape. Og vipps, trykket med to plater til to farger, også japanpapiret ble selvfølgelig merket i ytterkantene for å få i register. Men vær klar over at balsatre er svært mykt, så du må regne med at tynne utskjæringer fort gror igjen. Uansett, resultatet blir da lino/tresnitt, slik jeg ser det. Smittevernstiltak til tross, 29. januar åpnet vi Nordlysfestivalutstillingen «Nord/Sør/Øst» på Kulturhuset i Tromsø, og vi takker alle som møtte opp til åpningen og publikummet som kom de andre dagene.
I løpet av utstillingsperioden ble noen verk solgt, men om du vil ta en ny kikk på utvalgte verk; kontakt gjerne KunstsentralenNord Solstad på mobil 99034512. Her er noen utvalgte bilder fra åpningen, samt noen fra utstillingen. Første fire bilder: Foto av Isabel Mortensen. Vi åpner Nordlysfestivalutstillingen «Nord/Sør/Øst» på Kulturhuset i Tromsø 29. januar kl. 1700! Med med utstiller Kristin Josefine Solstad!
Utstillingen åpnes av festivalens styreleder eller direktør, avhengig av smittesituasjonen. Vi følger smitteverntiltakene og det kan bare være 30 gjester under åpningsseremonien kl. 1700. Først til mølla prinsippet gjelder, MEN fra kl. 1730 kan utstillingen besøkes av alle, men husk munnbind. Åpningstider for øvrig: 31. jan. 1300-2200 01. feb. 1300-2200 02. feb. 1000-2200 03. feb. 1000-2200 04. feb. 1000-2200 05. feb. 1000-2200 06. feb. 1000-2200 Man. 07. feb. stengt 08. feb. 1500-2200 09. feb. 1000-2200 10. feb. 1000-2200 11. feb. 1000-1300 Kontakt gjerne KunstsentralenNord Solstad på mobil 99034512 om du ønsker privat visning, eventuelt ønsker å kjøpe eller vite mer om utstillingen. Velkommen! Kunstsentralen Nord er igjen kurator for den tradisjonsrike Nordlysfestivalutstillingen, som åpner lørdag 29. januar 2022. Denne gangen stiller jeg ut sammen med Kristin Josefine Solstad, der vi bygger videre på utstillingen NORD/SØR/ØST fra 2017.
Les mer på nettsidene til Nordlysfestivalen: https://www.nordlysfestivalen.no/program/nordlysfestivalutstillingen De siste 10 årene har jeg hatt det ærefulle - men krevende - oppdraget med å lage trykk som gis som gaver til doktorgradskandidatene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT Norges arktiske universitet. "Iduns gyldne epler" er tredje trykk i serien som henter tematikk fra norrøn mytologi, naturvitenskap og teknologi. De to foregående trykkene, "Mimes brønn" (2010) og "Bivrost" (2016) er begge signerte og nummererte i et opplag på 100.
"Iduns gyldne epler" er i et opplag på 200: I norrøn mytologi er Idun fruktbarhetsgudinnen som er gift med dikterguden Brage. Hun vokter et skrin med livgivende, gyldne epler som gudene er avhengig av for å oppnå evig ungdom og evig liv. Ved en anledning klarer den svikefulle Loke å lure Idun og eplene ut av gudeheimen Åsgård og til Jotunheimen, noe som fører til at gudene begynner å eldes. Men Loke blir truet til å hente henne og eplene tilbake, og forkledd i Frøyas falkeham klarer han dette ved å forvandle henne til en nøtt han kan fly med i klørne, og etter å ha blitt jaget av jotnen Tjatse i ørneham i en vill flukt gjennom lufta. Gudene i Åsgård har igjen fått evig liv. Som i norrøn mytologi, er eplet i mange kulturer et symbol for kunnskap: eplet på kunnskapens tre i bibelen, IT-selskapet Apple – og historien om Newton og det fallende eplet, og forståelsen av gravitasjon. Einstein tok dette videre i sin relativitetsteori: romtid, gravitasjonsbølger, sorte hull – og hendelseshorisonten, på en måte tilbake til en forståelse av en tid som stopper opp. In English: In Norse mythology, Idun is the fertility goddess married to Brage, the god of poetry. She is the keeper of a casket containing vivifying, golden apples that the gods depend on to keep them with eternal youth and eternal life. On one occasion, the deceitful Loke manages to fool Idun, her apples out of Åsgård (home of the gods), and to Jotunheimen, which causes the gods to start aging. However, Loke is being threatened to bring Idun and the apples back. Disguised in Frøya’s falcon feather cloak, he succeeds the mission by transforming Idun to a nut and flies away with her in the claws, after having being chased in the air by the giant Tjatse in an eagle feather cloak. The gods of Åsgård have again attained eternal life. As in Norse mythology, the apple is a symbol of knowledge and wisdom in many cultures: the apple from the tree of knowledge in the bible, the tech company Apple – and the story of Newton and the falling apple, the understanding of gravity. Einstein took it further on with his theory of relativity: space-time, gravitational waves, black holes – and the event horizon, sort of back to an understanding of time that stops. (VARSEL: Elg på veien!) I dag hadde jeg gleden av å montere fem av mine malerier fra konseptet "Nord Sør Øst" hos Senab Eikeland Tromsø, som drives av de to driftige damene Ida og Katharina. Utstillingen er i regi av Kunstsentralen Nord v/Kristin J. Solstad, og du vil finne fem av mine malerier blant mye spennende interiør hos Senab
Eikeland Tromsø. Kan kunst være interiør, og kan interiør noen ganger bli ren kunst? Historien viser at det er flytende grenser mellom definisjonen av kunst, kunsthåndverk og håndverk - så kan man si at noen ganger er man ikke i tvil om hva som er hva, eller hvem laget hva.... Velkommen innom for en kikk hos Senab Eikeland Tromsø. Alle maleriene er i format 60 x 80 cm., ferdig innrammet for salg: "Elg i solnedgang" "Midnattsolens land" "Rein lykke" "Hval blå" "Øyenstikkere" Kjøpere kan henvende seg til Kunstsentralen Nord. (PS: merk at elg i solnedgang er trendy nå..) NFUKs Landsutstilling 2019 ble åpnet lørdag 19. oktober for et fullsatt galleri i i Hamar Kulturhus. Med Karin Keane (NFUK) som konferansier, og med musikalske innslag ved pianist Ivan Ivantchev, kunne Hamars kultursjef Morten Midtlien erklære utstillingen for åpnet. Juryleder Thomas Wilhelmsen tok publikum med på en vandring rundt i utstillingen og fortalte om de enkelte verkene. Utstillingen består av 81 arbeider utvalgt blant 76 medlemmer, og jeg deltar med "Migratory Bird" (akryl på lerret, 60 x 80 cm.). Fagjuryen var ved Jon Olav Helle og Bjørnulf Dyrud (begge NBK) og Kari Utgaard (NFUK). Utstillingen står til 2. november, les mer på sidene til NFUK. Juryleder Thomas Wilhelmsen tolker "Migratory Bird": Tromsø by fyller 225 år denne måneden, og kommunen har sammen med Kunstsentralen Nord tatt initiativet til «Kunstløypa» for å feire begivenheten.
Vi er 11 kunstnere som stiller ut et utvalg av våre verk i 20 av byens sentrumsbutikker, og utstillingen varer til og med 24. juni. Arbeidene som vises er innen maleri og foto, og uttrykkene spenner fra klassisk figurativt maleri, via ekspresjonisme til naivisme. Siden det er midnattssol i Tromsø, kan utstillingen sees døgnet rundt! Sist mandag var det offisiell åpning med en kunstvandring forbi alle verkene, med Kunstsentralen Nords Kristin Josefine Solstad som guide og formidler. Været var på vår side, og det var en anseelig mengde lydhøre publikummere som gikk en knapp time fra vindu til vindu. Flere av oss utstillere var tilstede og kunne fortelle mer om våre arbeider og ideer. Vi som stiller ut er: Jenny-Marie Johnsen, Hanne Synnøve Nilsen, Elind Rui Blix, Agata Sulikowska, Synvis Glinn Nordin, Helge Helgesen, Odd Fyhn, Arthur Arnesen, Anna-Brith Arntsen, Kristin Josefine Solstad og undertegnede. Butikker: Britts boutiqe AS, Nesvold sko AS, Lindex, Bik Bok, Tromsø Arctic gifts, Apotek 1 Renen, TromsøyaBriller, Bokhuset Libris, Sentrum, Essens Dagspa, Dressmann, Torgsenteret, Brillehuset Tromsø AS, Skoringen, Gullsmed Wintervold, Jacob Friis, Ur-Optikk AS, Høyer Tromsø AS, Gullsmed Kristiansen AS, Postludium/Kirkens bymisjon, City to Summit og White. Mine verk er «Box of Secrets» (Brillehuset) og «Whale Blue» (Gullsmed Wintervold). Andre lenker: - Artikkel i Kulturmagasinet Plnty Gjennom de siste tre årene har Kunstsentralen Nord samarbeidet med 16 kunstnere med nordnorsk tilhørighet – i form av utstillinger og utsmykninger - deriblant undertegnede. Nå kommer katalogen «Visuell kunst i nord, i verden» hvor det vises utvalgte arbeider av disse kunstnerne. «Hva er kunst, hva er så spesielt med kunsten fra nord, hva er det kunst, fortellingen i form og farge, som ord ikke kan formidle?»
Katalogen er på norsk og engelsk. Visit Tromsø i Havneterminalen vil distribuere katalogen fra 27. mars. Jeg er representert med tre verk: «Box of Secrets», «Whale Blue» og «Aurora Borealis». Av disse er sistnevnte solgt pr. nå. Hør innslag om katalogen med Kunstsentralen Nords Kristin J. Solstad med programleder Morten Kræmer på NRK Troms tidligere denne uken. Fredag 25. januar åpnet "Urban Movement", som er Nordlysfestivalutstillingen 2019, kuratert av Kristin Josefine Solstad, Kunstsentralen Nord.
Sammen med mine medutstillere, Elind Rui Lone Blix og Agata Magdalena Sulikowska, var det en stor glede for oss at over 200 mennesker kom til åpningen. Festivaldirektør Line Fusdahl stod for åpningen, og kurator Kristin Solstad presenterte hver av oss for publikum. En stor takk til begge, det er en glede og ære å få stille ut under festivalen sammen med Agata og Elind. Her er noen stemningsbilder fra åpningen, og en 10 minutters video er tilgjengelig på YouTube. Sammen med Agata Magdalena Sulikowska og Elind Rui Lone Blix stiller jeg ut under Nordlysfestivalen 2019, under arrangementet som heter Nordlysfestivalutstillingen.
Tittel på utstillingen er "Urban Movement", og er som tidligere år kuratert av KunstSentralen Nord v/Kristin Josefine Solstad. Fra programbeskrivelsen: "I år rettes fokus på kunstnere som «ser på verden» fra et urbant miljø. Det være seg «natur» eller kultur i bymiljø. Bevegelser i fra det urbane liv i arktis er fellesnevneren for årets utstilling. Utstillerne bor og virker fra Tromsø. Kunstnerne har ulik formell bakgrunn for sitt kunstnerskap. Kai Mørk Mortensen (f. 1967) har virket som fotograf og grafiker i en årrekke, og er en autodidakt maler som er tilknyttet Norsk Forening for Uavhengige Kunstnere (NFUK). Denne foreningen er «søsterorganisasjon» til franske Société des Artistes Indépendants som vår kjære Edvard Munch var tilknyttet til fra 1903. Agata Magdalena Sulikowska (f. 1982) er utdannet fra Academy of Fine Arts Wladyslaw Strzeminski in Lodz, the Faculty of Visual Education Academy (Polen), og ellers gått i lære hos ulike mestre. Sulikowska som er tilknyttet Nordnorske Billedkunstnere (NNBK). Siste utstiller i år er Elind Rui Lone Blix (f. 1984). Blix avsluttet sin Bachelorgrad ved Tromsø Academy of Contemporary Art våren 2018, og holder nå på med sin master på samme akademi. Vi stiller ut malerier med og uten moderne teknologi, og med en overraskende vri." Utstillingen åpner i Kulturhuset i Tromsø 25. januar kl. 2030. I forbindelse med UiT - Norges arktiske universitet sitt
50-årsjubileum, holder Galleri Nord en jubileumsutstilling med foto som viser dagens forskningsaktivitet ved universitetet. Utstillingen er juryert, og jeg deltar med fire foto, to fra et tokt til Hornsund, Svalbard, og to fra en ekskursjon til Vannøya. Bildetekstene - fra øverst til venstre i bildet ovenfor: Salen En gang i tiden stod havet mye høyere enn i dag, og kunne over lang tid erodere denne formasjonen av bergarten dioritt. Så sank havnivået, og landskapet kunne avduke denne skulpturen – Salen på Vannøya. Vannøya Gammelt fjell, ny kunnskap. Geologistudenter må ut i felt for å få en full forståelse av faget, og Vannøya sammen med de andre øyene på «yttersida» er interessante områder for å studere prosesser gjennom svært lange tidsepoker av Jordens historie. Hornsund 01 og Hornsund 02 Stille oktoberdag i Hornsund, Spitsbergen – men under vannflaten gjemmer havbunnen på hemmeligheter om klimaet gjennom tusener av år. Forskningsskipet sender sine prøvetakere ned i sedimentene, og vel tilbake i laboratoriet starter det møysommelige arbeidet med å pusle sammen bitene for en større forståelse av fortidens klima. Juryen har bestått av følgende personer: Ingun Mæhlum – studerte ved OsloMet, fotojournalistikk, freelance fotograf/fotojournalist, eget firma – Fotodama AS og styreleder i Agalaus Forlag AS, hvor hun også har publisert egne bøker. Tidligere jobbet for Dagbladet. Mottatt flere priser for sitt arbeid. Hilde Eilertsen Sletvold – kunstner/akvarellmaler, gründer, eier og daglig leder Galleri NORD, et galleri med lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Hilde har hatt flere separatutstillinger, høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Jørn Berger Nyvoll – ansatt ved UiT, kommunikasjons-avdelingen, fotograf og video-redigerer. Har jobbet for TV Tromsø og TVProdusenten, jobber med hele produksjonsprosessen, fra ide til produkt, oppdrag for en rekke bedrifter. Ingeborg Høvik – ansatt ved UiT, Institutt for språk og kultur, førsteamanuensis, nå ass. professor i kunsthistorie, jobbet med fotografiske representasjoner av arktiske urfolk i sitt postdoktorprosjekt, vært besøksforsker ved Grønlands nasjonalmuseum og flere andre institusjoner. Utstillingen står til 14. oktober. Bestillingsverk, akryl på lerret 120 x 80 cm (6 stk. 40 x 40 cm.) Basert på egne foto fra California, ønsket kunden et maleri basert på inntrykkene fra delstaten. Seks ulike motiver satt sammen til et bilde, med et stilisert geologisk stereonett som et element som binder sammen motivet.
På Naturfagbygget i Tromsø, hos Institutt for geovitenskap (UiT), er nå syv av mine foto fra øyene på yttersida av Troms kommet opp på veggen i det kombinerte møte/pauserommet.
Fotografiene, som er tatt de siste årene på Ringvassøya, Kvaløya, Vannøya og Nordkvaløya, er printet på lerret med dyp blindramme i størrelsen 40 x 60 cm. Dyp blindramme er ikke tilfeldig valgt; i tillegg til at dybden gir en skulpturell effekt, er det montert vatt bak lerretet. Dette for å minimere støy i rommet, som var påtrengende når det var mange til stede i rommet. Så gjenstår det å se hvor stor effekten av støydempingen blir, i det minste speiler bildene noe av det spennende, geologiske mangfoldet som finnes på øyene utenfor Tromsø, blant annet med noe av det eldste vi finner av fjell i Norge. Geologi er studier i felt, og med forskere og studenter fra mer enn 20 nasjoner på instituttet, kan kanskje bildene også inspirere til flere ekskursjoner ut i øyriket, når kolleger møtes over lunsjen. Til slutt måtte jeg bare døpe prosjektet "Mountain Islands". Lørdag 1. juli åpner NFUKs Biennale 2017 i Galleri Annekset i Stavern, og blant de 73 antatte verkene er mitt "Major Tom's Home" (akryl på lerret 40 x 50 cm., 2016).
Utstillingen står til 23. juli 2017. Velkommen til vernissasje 1. juli 2017, kl. 14.00-17.00! Program: Formell åpning av utstillingene NFUK Biennale 2017 og NFUK utstillingen i Krutthuset v/ordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth. Musikalsk innslag av den unge og talentfulle fiolinisten Rebecca Nøsterud Isaksen (14). Utdeling av diplomer. Omvisning med Thomas Wilhelmsen som setter kunstverkene inn i en kunsthistorisk sammenheng både i Galleri Annekset og Krutthuset. Utstillingen viser medlemmenes arbeider og mangfold i teknikk, uttrykk og stil. Som tidligere nevnt i et blogginnlegg; "Major Tom's Home" er en hyllest til David Bowie som gikk bort samtidig med at jeg arbeidet med dette maleriet. Et arbeid som hadde tatt sin tid å fullføre, men så falt brikkene på plass... Torsdag 19. januar kl. 1900 åpnet utstillingen "Nord/Sør/Øst" på Galleri Nord i Tromsø. Denne har jeg sammen med Kristin Josefine Solstad, og tilsammen stiller vi ut 32 verk - tre malerier ble solgt under åpningen. Det var ca. 100 personer innom åpningen, som er bra med tanke på at det ble en dag med storm og uvær, og mye annet som skjedde i byen i forbindelse med Tromsø Internasjonale Filmfestival. Ved åpningen var det musikalsk innslag ved Kenneth Mortensen på keyboard. Utstillingen står til 2. februar. Her er noen foto av utstillingen, og fra åpningen: Under åpningen, foto v/Galleri Nord: Omtale i avisa iTromsø 21. januar, v/journalist Helge Matland:
Nominert i klassen "Maleri" hos Kunst Heute Award 2016 i München: Liste over vinnere kan sees på Kunst Heute Awards Facebook-side.
Bestillingsoppdrag for UiT - Norges arktiske universitet.
Opplag på 100, som gave til nye doktorer ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. I likhet med tidligere "Mimes Brønn", hvor opplaget nå går mot slutten, er også dette med tema fra norrøn mytologi. Som forklart: Bivrost (eller Bifrost) er i norrøn mytologi ei bru som går fra menneskeheimen Midgard til gudeheimen Åsgard. På norrønt språk betyr Bifrost 'den skjelvende vegen' eller 'den flammende brua'. Brua er regnbuen, eller kan også tolkes som nordlyset eller Melkeveien. Gudene kunne bruke Bivrost som en forbindelse mellom gudenes og menneskenes riker. Guden Heimdall bevokter brua der han bor i Åsgard. Brua har flere farger, der rødfargen er en lysende flamme som skal være til forsvar mot jotnene. I bildet er Hugin og Munin med, Odins ravner som reiste ut i verden for å høre hva som skjedde, og fortalte ham om siste nytt. Hugin og Munin utgjør logoen til UiT – Norges arktiske universitet. Fargene i bildet står for både nordlyset, lyd/elektromagnetiske bølger og molekylære strukturer. Landskapet deler bildet i to hoveddeler, noe som kan symbolisere overgangen fra en tilstand til en annen, slik Bivrost fungerte som en overgang. Forlaget Art Domain Whois Verlag i Leipzig gir ut "Art Compass –
A Comprehensive List of Approved Living Fine Artists" hvor jeg er representert i 2016-utgaven. Boka ble sluppet 4. mai og jeg er representert sammen med 220 andre kunstnere fra hele verden. Kurator: Ulrich Goette Himmelblau. Til salgs hos blant annet Amazon.com, ISBN 978-3-9813474-9-4. |
siste nyttHer legges fortløpende ut nye bilder, info om utstillinger, ispedd noen tanker rundt kunst & bilder nå og da. Arkiv
November 2023
kategorier
All
Categories
All
|